Historie 2017-05-12T07:38:34+00:00

Druidordenen i Norge.

Den første druidlosje i Norge, losje Nordstjernen i Oslo, ble stiftet i 1935. I dag er det rundt 55 losjer i Norge, og ordensarbeidet vinner stadig større tilslutning. Fra Norge har Ordenen spredt seg videre til Island.

I losjene vil du finne åpne, vennligsinnede menn fra forskjellige yrker og i alle aldre. Medlem kan alle bli som har fylt 25 år og som har god vandel og velordnet økonomi. Stilling og tittel er uten betydning. Det er bare personligheten og interesse for Ordenens høye formål som teller.

Losjene har møter hver fjortende dag, bortsett fra skoleferien om sommeren. Den som søker medlemskap må være forberedt på at det koster noe å være medlem. Årskontingent og gradsavgifter finansierer kostnadene til drift og produksjon av utstyr som er nødvendig for å kunne drive ordensarbeid. Ved hvert møte er det et brodermåltid som er en del av losjemøtet, og dette måltidet bekostes av den enkelte.

Ordenen er noe mer enn vanlig foreningsliv. Hovedsaken er arbeidet med Ordenens ideelle formål, arbeidet med å utvikle seg som et bedre medmenneske, og arbeidet med å tilegne seg kunnskaper av varig verdi. Et viktig element i dette arbeidet, er den rituelle del av et losjemøte. Gjennom tidløse, faste ritualer meddeles medlemmene kunnskaper og holdninger.

På møtene er det også foredrag og musikalske innslag. For å angi retningen på foredragenes innhold, kalles de » ideelle innlegg».

Ordenen arbeider gjennom et gradssystem der medlemmene tilegner seg skrittvise kunnskaper om Ordenen og dens idealer. Nye medlemmer opptas i 1. grad. I alt er det 7 grader, hvorav 7. grad er en spesiell æresgrad som bare et fåtall brødre kan innstilles til.

De vanlige losjene kalles grunnlosjer og arbeider i 1., 2. og 3. grad. Grunnlosjene er tilsluttet såkalte storlosjer som arbeider i 4., 5. og 6. grad. Storlosjene dekker et større geografisk område som f. eks. et fylke, deler av et fylke eller flere fylker, avhengig av antall grunnlosjer i området.

Grunnlosjene er av variert størrelse fra de nystiftede med 15 ? 25 medlemmer til de største og eldste losjer med 80 ? 100. Et medlemstall midt i mellom er ideelt for at brødrene skal bli godt kjente med hverandre og for å gi de fleste som ønsker det en oppgave for losjen. Losjene velger hvert annet år medlemmer til å lede losjen og til de forskjel-lige utvalg. Det første utvalget som et nytt medlem stifter bekjentskap med er festutvalget som blant annet har ansvaret for å servere ved brodermåltidet.

Medlemskapet varer for de aller fleste hele livet. Men en forutsetning er at ektefelle/samboer er godt kjent med losjearbeidet og hva det innebærer av tidsbruk og kostnader. ?De hjemme? er meget viktige støttespillere, og det legges vekt også på en grundig orientering før opptagelsen av et nytt medlem. De fleste losjer arrangerer også utflukter, fester og ulike arrangement der ?våre damer? er med. Det finnes også vel etablerte druidiske dameforeninger og kvinnelosjer i mange av de steder der Druidordenen er etablert.

Birgittalosjen har sitt utspring fra Druidordenen og er en kvinnelosje.

stjerne

Den første druidelosje opprettes i London 1781.

Med utgangspunkt i interesse for oldtidens druider, for det disse hadde utrettet for å bedre menneskenes kår og for den store kunnskapen druidene hadde hatt, ble det i England på 1700-tallet gjort flere forsøk på å starte losjer. De fleste av disse fikk kortvarig betydning. I 1781 ble det imidlertid opprettet en druidlosje i London på initiativ av en idealist ved navn Henry Hurle. En liten flokk likesinnede ville etter beste evne arbeide for å forbedre og trygge menneskers kår. Denne losjen og de tanker den bygget på, fikk stor oppslutning. I løpet av kort tid ble rundt 50 losjer etablert i England. I denne første tiden var en gjensidig forsikringsordning en sterkt medvirkende årsak til den store veksten i arbeidet. Offentlige trygdeordninger var et ukjent begrep. Vår Orden regner Henry Hurle som grunleggeren av den moderne druidisme.

Fra England spredte Ordenen seg videre til andre engelsktalende land, til Canada i 1824 og til USA i 1830. I 1851 ble den første losjen etablert i Australia, og derfra kom Ordenen til New Zealand.

Fra USA slo Ordenen rot i Tyskland hvor den første losjen ble etablert i Berlin i 1872. Fra Tyskland bredte så Ordenen til Sverige der den første losje ble stiftet i 1904 i Malmø. Til Norge kom druidismen via Sverige, og den første norske losje, Nordstjernen i Oslo.

Fortidens druider.

Kelterne tilhørte den indoeuropeiske eller ariske rase og var sannsynligvis den første folkestamme som rundt 2500 f.Kr. brøt opp fra indoeuropeernes urhjem ved sydvest skråningene av det asiatiske høyland. Mellom år 700 og 600 f.Kr. foregikk det store keltiske folkevandringer fra øst innover det europeiske fastlandet. I de følgende århundrer fortsatte vandringene mot England, Irland, Spania og Italia.

Druidene var kelternes prester, lærere og leger. Overleveringene forteller at de kunne føre sin slekt tilbake til Noa og at de var monoteister. Druidene hadde stor makt over folket til tross for at de ikke bar våpen. Makten tilegnet de seg gjennom kunnskaper på en rekke områder. Disse kunnskapene ble overført muntlig til elevene gjennom mangeårige læreperioder. Ikke noe ble skrevet ned. Derfor har det til alle tider vært mye mystikk knyttet til druidenes historie.
Omkring år 300 f.Kr. sto kelterne på høyden av sin makt da de erobret Roma under det som romerne kalte «den galliske forferdelse». Romerne brukte nemlig betegnelsen gallere om kelterne. Under de to følgende århundrer ble kelterne slått tilbake, først av kartagerne i Spania og senere av romerne som gradvist utvidet sitt herredømme inntil også det meste av Britannia var nedkjempet.

Som nevnt ovenfor har vi ingen sikre kilder om druidene fra de eldste tider fordi deres kunnskaper ble ført videre muntlig. De eldste skriftlige beretningene går tilbake til ca. 200 år f.Kr. Hovedkilden til vår kunnskap om druidene er Julius Caesars historiske verk fra romernes felttog i Gallia (58-52 f.Kr.). Det vi vet derfra er at druidene ble betraktet som mellommenn mellom guddommen og menneskene, og at folk anså dem for å ha magiske krefter. De tolket guds vilje og de hadde kunnskap om legemidler. De var fritatt for krigstjeneste og for å betale skatter, og de var i kraft av sin posisjon dommere i rettssaker. Druidene trodde på sjelens udødelighet, og de lærte at sjelen gjennomgår tre utviklingstrinn: den laveste krets, lykkens krets og det uendeliges krets. Mennesket skulle gjennom motgang, lidelse og sorg beseire sin onde natur og vinne herredømme over seg selv. Når dette var oppnådd, kom man over i den annen krets, lykkens krets, for til slutt å skulle nå det uendeliges krets.

stjerne